Dag 1: 10 ting om meg selv

1) Jeg har ikke den arvelige sykdommen Huntington Chorea. Det har derimot mammaen min, hun bor i omsorgsbolig og er bare 47 år. Hun har vært syk så lenge jeg kan huske. Jeg fikk ikke vite Svaret om at jeg var frisk før jeg var 19 år, fordi helsevesnet i Norge nekter å teste for arvelige gensykdommer før fylte 18 år, og deretter må man gå igjennom et ettårig forberedelsesprogram. Det var 19 jævlige år og jeg er fortsatt pissed off fordi jeg måtte sløse bort store deler av livet mitt på å tro at jeg var syk.

2) Jeg skal studere fotografi i Melbourne, Australia, fra februar 2011. Akkurat nå bor jeg i Porsgrunn, en bitteliten koselig by - hvor jeg kjenner ca alle som bor her. Det er fint, men veldig ensformig. Jeg har mest sannsynlig tatt bilder av en hver krok av Porsgrunn sentrum, og jeg tviler ikke på at jeg har tråkka på hver brostein i gågata. Det skal bli godt å komme seg skikkelig vekk, og få nye ting å ta bilder av!

Foto: Prosjekt uten tittel.
Tatt med Holga 120 cfn med blitz og Illford film Jeg har opphavsrett, så du må spørre om du vil bruke det

3) Jeg er en skikkelig nerd og hvis ingen stopper meg kan jeg bruke hele dagen min på å loke på internett, redigere bilder i photoshop, lese bøker, gå tur og hekle. Derfor trenger jeg ikke møte mennesker hver dag, og kan gå flere dager uten å møte venner uten å bli rastløs. Allikevel okkuperer de hverdagen min, og jeg er kjempetakknemlig!

4) Har lange, blonde, fine dreads og hekler mitt eget hår med heklenål. Å ha dreads er mye med tidkrevende enn folk flest tror!

Foto: Så fint hår har jeg. Og så glad kan jeg være med en saks i hånda.
Her pakker jeg og Stine inn bryllupsgaven til Sondre&Michelle og jeg er hyper.

5) Jeg glemmer ord hele tida. Heldigvis er de fleste jeg møter veldig tålmodige på det, fordi jeg er jo veldig smart inni meg.
Et fint eksempel: "I dag ble jeg stukket av en sånn.. eh.. du vet sånn.. eh... som er i hagen..eh.. eh.. den er gul og.. lager mye lyd og.. VEPS HETER DET!! Men den er jo ikke så stor da.. Jaja. Det var vondt værtfall".

6) Jeg er skikkelig dårlig på praktiske oppgaver. Jeg synes åpne-lukke-pakker er dritvanskelig og hater fancy embalasje. Jeg skjønner ikke en dritt av bruksanvisninger eller matoppskrifter. Sliter med ALT som jeg ikke har gjort før, med andre ord.

7) Jeg har masse smårutiner som gjør meg glad. Her er noen av dem: jeg gjør balanseøvelser når jeg pusser tennene, og jeg står på tærne når jeg venter på at vannkokern skal bli ferdig, jeg tøyer ut hele kroppen før jeg legger meg.

Foto: Hovefestivalen 2010, fisheyekamera fra lomography og redscalefilm fra lomography

Jeg har opphavsrett, så du må spørre om du vil bruke det

8) Er døv på ett øre, men klarer meg som regel fint allikevel, så lenge jeg får sitte på den ytterste kanten av et bord og får gå på høyre side av folk. Men hvis du ser meg på et kjøpesenter og vil gjøre meg jævlig forvirra skal du få et bra tips: gjem deg godt og rop. Jeg kan ikke lokalisere lyd, så jeg har ikke sjangs til å finne deg med mindre jeg ser deg.. Og vær forberedt på at jeg begynner å grine etterpå, haha.

9) Synes musikk, konsert, fest og festival er kjempegøy og har jobba frivillig for Slottsfjellfestivalen, Hovefestivalen og Arvikafestivalen. Jeg reiser alltid sammen med Stine, min bestevenn gjennom tykt og tynt og krangling, morragrettenhet, fyll, fanteri og gøy. Jeg liker å holde hender på konsert, og synge høyt og jævlig sammen med dem som står rundt meg.

Foto: Bestevenn på Arvikafestivalen 2010.
Masse festivalbånd, kamera, fint hår og veldig godt humør.
Jeg har opphavsrett, så du må spørre om du vil bruke det

10) Prøver så godt det går å ha en positiv innstilling til framtida. Fortida kan man ikke endre, og min fortid har vært kjip og jævlig. Men det betyr ikke at framtida min skal være like jævlig! Tvert om!
Derfor bruker jeg mye tid på å tenke positivt om ting som skal skje framover. Jeg gleder meg til morgendagen. Hvis jeg våkner med hodepine/kvalme/triste følelser, gleder jeg meg til det går over i steden for å synes veldig synd på meg selv.
Jeg prøver å uroe meg minst mulig for bagateller, og hvis jeg uroer meg for større ting setter jeg meg ned og ser løsningsorientert på det. Jeg nekter å surmule hvis ting ikke gikk slik jeg håpa på. Da ser jeg etter noe annet som kan gjøre meg glad og fornøyd.
Jeg ser nok veldig mye lysere på "hverdagsproblemer" enn folk flest, fordi alle småting virker som bagateller i forhold til hva jeg gjenomgikk før Svaret. Jeg nekter å la dagen min bli ødelagt av bekymringer og småproblemer og tenker at "ting ordner seg".

Men når det er sagt, så prøver jeg å ta virkelige problemer på alvor også. Det er kjempeviktig å kunne innse at man har et problem, og jobbe for å bli kvitt det. Det er ikke alt her i verden man kan smile av og si "jamen det ordner seg!"
For det kommer alltid bratte oppoverbakker som virker uoverkommelige. Og spørsmålet er bare om man tar en liten pustepause når ting blir for jævlig, for deretter å fortsette å gå med et sammenbitt smil - eller om man gir opp mentalt halvveis og sutrer over at det er tungt resten av veien..

Foto: Arvikafestivalen 2010. Jeg har opphavsrett, så du må spørre om du vil bruke det