Fotografi

I februar 2011 starter jeg på RMIT University i Melbourne (australia, ja), og der skal jeg ta en bachelor i fotografi. Fotografi for meg er en blanding av følelser og dokumentasjon. Jeg føler ofte at jeg ikke klarer å få andre mennesker til å forstå hvordan jeg føler det, eller opplever en situasjon. Derfor liker jeg fotografiet: for hvis man er dyktig nok, så klarer man å gjenskape nøyaktig det man følte - og andre som ser bildet kan føle det samme! Planen min er å kunne inspirere andre med bildene mine. 

Tatt med Holga CFN 120

Det er sikkert noen der ute som lurer på hvordan utstyr jeg bruker:

Analogt:
Jeg har dilla på det analoge. For med film i kameraet blir man mye mer kritisk og observant. Man vet at man kun har et visst antall bilder tilgjengelig (og at det koster litt å fremkalle det) og da tvinges man til å tenke på alt. Man kan ikke ta femti bilder etterhverandre og håpe at ett av dem blir bra. Man må vente på riktig øyeblikk, og når bildet er tatt må man vente på framkallinga. Først etter en stund får man se det endelige bildet. Dessuten liker jeg måten det analoge forvrenger virkeligheten og gjør det til noe litt mer anderledes.

Holga, Diana, Nettar, Fisheye, dumme kompaktkameraer uten innstillinger, nikkormat speilrefleks, bronica speilrefleks, polaroid, nikonf80, så masse film jeg kan hamstre og ha plass og råd til. Har ikke eget mørkerom, så foreløpig tar Japanfoto seg av framkalling for meg. Dobbelteksponering, kryssframkalling, sorthvitt med masse kontrast, ringblitz, fargeblitz spitzer, plastikklinser, adaptere og eh.. You name it. 

Tatt med Holga CFN 120

Holgaen er nok det mest geniale jeg veit om. Det er plastikk hele veien, så kameraet veier mindre enn mobilen min! Og den er robust og tåler ganske mye trøkk (så lenge man teiper baksiden med elektrikerteip)
Den kan gi ufokuserte bilder, lyslekk, smudge og absurde bilder - men det er i grunn den sjarmen og uforutsigbarheten jeg elsker.

Digitalt:
Hjertebarnet mitt er et Nikon D700-speilrefleks, og det følger meg mer eller mindre uansett hvor jeg befinner meg. Foreldrene mine har alltid brukt Nikon, og jeg vokste opp med Nikonklistremerker på senga. Derfor kan jeg aldri tenke meg å bytte over til Canon (eller noen av de andre store merkene)

Jeg har dessuten en manisk optikkbesettelse og jeg får aldri nok linser. (Dette er ikke en underdrivelse!)
Jeg bruker kun orginaloptikk fra Nikkor, ikke fordi jeg er så sinnsykt nikondilla, men fordi jeg er ikke helt komfortabel med Sigma. 
Lista slik den ser ut i dag:
105mm f/2.8
80-200mm f/2.8
50mm f/1.4
24mm f/2.8 


Tatt med Nikon D700 + 105mm f/2.8