Følte for å dele to av bildene jeg tok da jeg og Stine var på Dyrskun sammen. Selve opplevelsen er jo allerede beskrevet i detalj i et tidligere innlegg, men med bilder kan jeg prøve å prakke på dere noe av følelsen også:

begge foto tatt av meg
med holga 20 cfn og velviafilm

Pariserhjul og sukkerspinn og hysterisk fniselatter kan kurere alt av jævelskap, og da gir man blanke faen i om man sitter i regnjakke og lånte sko og egentlig fryser litt på fingrene. Da er det greit at man egentlig har litt høydeskrekk uansett hvor tøff man har vært før, og det er greit å peke og le og nyte utsikten. Pariserhjulet ga meg en frihetsfølelse, noe som egentlig er litt merkelig siden man sitter innelåst i en vinglete ustabil metallboks tretti meter over bakken.
Logisk? Ikke spør meg værtfall..



Resten av bildene jeg tok ble bare møl, alt for mye lyslekk (ja, det er mulig) og alt for undereksponerte bilder. Dessuten kan jo kvaliteten ha noe med at det regna en del, sånn at linsa ble helt våt og rar, men det er sånn det blir i blandt.
Ikke alle holgabilder kan bli gullkorn (dette burde seriøst bli den ellevte lomographyreglen)