Om å være litt sentimental

Jeg savner å ha en kjæreste, en person å være kjempeglad i. En person som gjør at man får tårer i øynene bare ved å tenke på alle de fine minnene man har sammen med. Jeg savner å holde rundt noen, og å bli holdt rundt, og å våkne i en skikkelig merkelig stilling som man bare får til når man sover to mennesker i samme seng. Jeg savner å spise jordbær, vannmelon, loff og bringebær til frokost, og drikke musserende hvitvin samtidig.

Jeg savner å kysse med noen som betyr noe ekstra. Jeg savner å kunne fortelle vennene mine om ting jeg og kjærsten min har gjort. Jeg savner virkelig å se noen inn i øynene og bare falle inn i følelsen av total beundring. Jeg savner å krangle, for deretter å bli venner igjen litt motvillig. Jeg savner å spise is i senga, jeg med gaffel og han med skje. Jeg savner å dra fingrene mine gjennom mannehår, og å kunne legge hendene mine på hoftebeina hans. Jeg savner å kunne ringe kjæresten min om kvelden for å si hva jeg har opplevd i dag, og jeg savner å sende slibrige mmsbilder. Jeg savner å sovne på skuldra til en person jeg stoler på. Jeg savner å drikke meg full, for deretter å ta følge med kjæresten min gjennom byen og sovne selv om man lovte at man skulle holde seg edru nok til å pule etterpå. Jeg savner å ha noen å gi små, søte overraskelser til.