Neida.
Jeg kom ikke inn på den skolen jeg ville, faktisk kom jeg ikke inn på noen av dem.
Sånn akkurat nå har jeg ingen jobb, ingen kjæreste, ingen anelse om hva jeg skal bli.
Jeg er med andre ord jævlig rotløs.
Prøver å se på det som en mulighet.
Jeg har ingen forpliktelser!
Jeg har ingenting som binder meg fast til Porsgrunn, eller Norge for den saks skyld.
Jeg har hundre tusen kroner jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil.
Men presset ligger jo selvfølgelig der.
Jeg ser at vennene mine skal studere for andre året på universitet, og at noen av dem drar til utlandet.
Og derfor blir jo jeg også stressa.
Burde ikke jeg også ta tak i livet mitt, få en utdannelse? Finne ut hva jeg vil bli?
Hvorfor vet jeg ikke hva jeg vil bli?
Prøver å tenke så lite som mulig på dette.
Bruker heller dagene på å lese littegranne om å studere i Australia, redigere bilder, spise godteri og god middag.
Allikevel er jeg så utrolig rådvill.
Jeg lurer på hva som er bra for meg, sånn egentlig.
Jeg lurer på om det finnes en ordning som gjør at jeg, for en gitt periode, kan slippe og gå på skole og slippe å arbeide. Med lønn.
Grunnlaget mitt er vel alt for svakt. Jeg er på bedringens vei og trenger litt tid til å omjustere meg det.
Skulle ønske man kunne sende mail til fastlegen i stedenfor å ringe. Det er så innmari trasig å ringe.
Jeg har venner som er yngre enn meg, som er ferdig med Bachelors i England. Mens jeg sitter og gjør "ingenting". Man må ta disse tingene i det tempoet som passer en selv, det er ALDRI for seint å utdanne seg, det er ingen frist som sier "Du må være ferdig utdannet innen du er 25, ellers må du gå på sosialen resten av livet".
SvarSlettMen ta et par dager og la det synke inn, ikke bestem deg for noe her og nå. Du har hele resten av livet på deg, du trenger ikke avgjøre fremtiden din denne uka :)
Ah, takk for superfine ord! :) Det hjalp faktisk en del :)
SvarSlettTja. Jeg er et år eldre enn deg, jeg skal nå flytte til min tredje studieby og begynne på mitt tredje studie, jeg har to år med studielån og ingen offesiell utdannelse, jeg vet ikke hva jeg vil bli og jeg har ingen anelse om studiet jeg har valgt nå er riktig.
SvarSlettDe aller fleste vennene mine er i lignende situasjon, i alle fall dem som var virkelig smarte og hadde mange interesser. Det er de vanlige, middelmådige folka som begynner på bachelor i økonomi og er fornøyd med det. Greit, det er dumt å generalisere, men poenget er at det generelt er vanskelig hvis man virkelig brenner for livet og ikke bare vil falle til rette.
Er det noe jeg har lært av alt dette, så er det at det lureste man kan gjøre er å gjøre det man har lyst til og studere de tingene som høres morsomts ut. Det er dumt å planlegge fremtiden fordi man aldri aner hvem man er om flere år frem i tid. Det beste er nok å lukke øynene og tenke på noe annet, for ingen vet hva de skal bli uansett!
Pakk ned kamera(er) og reis, du har ingenting som binder deg som du sier. Med den backinga du har (økonomisk) så kan du komme ganske langt.
SvarSlettDra til Singapore f.eks, du vet jeg kan skrive under på hvor bra det er!
I forhold til studier så er ikke det noe stress, det finnes nok av folk i Norge som hopper på studier, finner ut at det suger og hopper på noe nytt neste år osvosv. Tror om du er veldig usikker på hva du vil bli kan det være godt med et år å reflektere på - det er tross alt i og for seg en ganske big descision. Tror ingen er 100% sikker på hva de vil bli, det forandrer seg over tid alikevel. Til en vis grad ihvertfall.
Jeg gikk jo på fhs, kan anbefale det også, lærte mye om meg selv og det blusset opp interesser som jeg ikke helt var klar over (jeg var jo designer når jeg kom dit. Jeg gikk ut som fotograf. Nå er jeg begge!)
Ang. en gitt periode uten skole og jobb men med "lønn" så finnes det jo bare en sikker ting. Sosialen.
Men se igjennom stipendhåndbøker osv. Plutselig finner du et stipend eller legat eller noe som gjør at du kanksje kan dra rundt å bare ta bilder en periode eller skrive eller ja....
Lykke til! :)