søndag 16. mai 2010

Selv ikke på mitt mest deprimerte måtte jeg jobbe så mye med meg selv for å klare å holde meg våken.

Jeg synes det er vanskelig når jeg våkner med samme bedritne sinnstemning hver dag.
Uansett hva jeg skal gjøre den dagen.
Jeg våkner og gruer meg, selv om jeg bare skal ligge hjemme og se på tv. Da kan jeg gjerne ligge og sove til klokken 16-17.
Og jeg våkner og ser ikke poenget om jeg skal ut av huset.
Og så må jeg KJEMPE med psyken min for å komme opp på et nogen lunde fornøyd humør.
Deretter må jeg kjempe for å ikke sovne klokka 22..

Og det hjelper ikke å sove masse.
Det hjelper ikke å sove normalt.
Det hjelper ikke å trene
Det hjelper ikke å tenke på det
Det hjelper ikke å ignorere det

Det eneste som hjelper er å prøve å distrahetere tankene mine.

2 kommentarer:

  1. Og du har ikke avtaler hos psykiateren din fordi...?

    SvarSlett
  2. Godt poeng. Han hadde visti kke tid før i juni en gang...

    Men, Jan har overtalt meg til at jeg må ringe ham på tirsdag og si at jeg må snakke med ham.

    SvarSlett