torsdag 12. november 2009

Dom små små orden är svåra ord
Och de hårda orden är enkla ord


For en sprø situasjon
han er svak,
vi hadde det vakkert.
Jeg fortalte det til Kent.
Han er kanskje enda svakere, jeg vet ikke.
Det virker som han vil ha meg uansett hva.
Slutta ikke å holde meg i hånda
da jeg fortalte,
og kyssa meg uanstrengt senere.
Det er jo godt å vite værtfall.
Jeg antar jeg har det som plommen i egget.
Men han begynner å forstå hvem jeg egentlig er,
noen ganger sliter jeg med å holde tårene tilbake - og han skjønner ingenting fordi
jeg lo
kun minutter tidligere.

Alle på jobben vet nå.
Det er litt kleint.
På lørdag er det teamsamling,
jeg gleder meg.
Full med nye folk, en forandring som blir fin og fresh.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar