For halvannet år siden putta jeg en film inn i belgkameraet mitt. Jeg besøkte Andrea i Drangedal og spiste alt for mye grillmat og lo av bygda. Vi lo av høghæsja genser og playah. Malin var der også, og for en gangs skyld var det ingen bilder av henne. Jeg tror jeg var i en periode hvor jeg innså at alle de bra bildene mine hadde Malin i seg, og jeg tror jeg rebellerte mot hele greia. Jeg dro på en gothertemafest og den gamle dama på busstoppet sa hun syntes tattoveringer var skammelig, og hun lurte på hva som kommer til å skje den dagen vi blir lei av dem. Jeg spurte hva som kommer til å skje den dagen hun blir lei av rynkene sine. Dreadsa var få og korte, og Stine bleika etterveksten min, og tok bilde av dem uttafor nummer 28. Jeg tror vi hadde vår siste sommerettermiddag på den store verandaen. Og så ble det høst, og etter det ble det kaos og anarki i tankene, og det er representert i de resterende bildene. Jeg likte tomme motiver, åpne overeksponerte landskap, de jævla multieksponeringene av trær og arkitektur, skygger på veggene, nips i vinduene, å glemme å trekke opp til neste bilde, Kameraet ble med til Australia, jeg tok et bilde av vifta mi sammen med en uidentifisert underkropp. Jeg tok ut filmen og flytta den til en egnet plass, hvor den ble liggende å samle støv helt til jeg reiste hjem igjen til Norge og fant den ved en tilfeldighet.
Tuff stuff.
SvarSlett