Jeg har ikke noe å si,
egentlig.
Men tenkte det er verdt å heve stemmen likevel.
Ting er så bra som de aldri har vært,
samtidig som det er så vanskelig som det aldri har vært.
Det hjelper å snakke med psykiateren.
Han setter perspektiv og mening på ting.

Ting som er bra:
jeg er generelt glad, smiler mye, er ofte tilfreds med meg selv.
jeg føler at jeg oppnår ting,
og små ting gleder meg.
For eksempel å ta bilder, eller å snakke med andre.
gjør meg glad.
jeg elsker å jobbe, synes det er skummelt å skulle dra tilbake på skolen igjen.
jobben min er så bekymringsløs, den er så enkel.
enklere enn det konstante prestasjonskravet på skolen.

Ting som ikke er bra:
jeg begynner å bli paranoid (hvis folk ler, så tror jeg det er av meg, hvis folk hvisker, tror jeg det er om meg)
og de irrasjonelle følelsene begynner å lage "sannheter" i hodet mitt. Det er skummelt - for det er ting jeg mener er helt sant og urikkelig ekte - men som egentlig er konstruert i mitt hode.

Sånn ellers er jeg happy fordi julehelvetet gikk bra, irritert fordi det alltid er jeg som tar kontakt med Jan, glad fordi jeg får positiv oppmerksomhet fra gutter jeg synes er deilige, ser mye på xfiles, gleder meg til nyttårsaften, har fått et 80-200mm-objektiv,
savner kent, vil se hanna mer, ser på twin peaks og synes det er sjokkspennende.