Jeg brenner røkelse, vasker klær, vasker kameraene mine rene for støv. Jeg scanner bilder, lager middag, trener litt, soler meg, drømmer meg bort.
Jeg ser litt på tv, skriver litt på kvinneguiden, laster opp bilder på bilddagboken min.
Jeg tar oppvasken, skriver handleliste, smører inn føttene med fuktighetskrem, ser på en dokumentar. Jeg planlegger hva Henriette og jeg skal gjøre når hun kommer hit, jeg onanerer litt. Jeg hører på spillelister andre har laget i Spotify. Jeg ser på nyhetene, været og sporten.
Det er veldig godt å distrahere tankene vekk fra det som virkelig betyr noe. (Herregud så lei jeg er av lange diskusjoner som ikke gir oss noe, som bare tapper oss for energi og får meg til å ønske at jeg ikke vil se ham igjen noensinne - og som deretter får meg til å føle total hjelpesløshet og en slags patetisk kjærlighet blandet med raseri)
Jeg savner Hanna (som alltid når hun ikke er her) for hun er den eneste jeg er skikkelig på bølgelengde med for tida. Sliter litt med å forstå meg på andre.
Jeg trenger Andrea, for ingen er så god å bitche, whine, sutre og være negativ med som henne. Dessuten har hun fin latter.
Malin gir meg mer enn hun skjønner, for hun er så tøff og pen og gøy å være med. FFU er fantastiske, men til tider litt for kompliserte i relasjon til hverandre.
Tenker mye på skole. Jeg vil studere, lære ting. Jeg vil ikke jobbe akkurat nå, jeg trenger lærdom og informasjon og nye venner.
Men samtIdig vil jeg ikke bli noe. Jeg klarer ikke se meg selv i et yrke i mer enn ett år om gangen. Derfor er det litt skummelt at jeg bare har søkt på høyere utdanning, som koster masse penger og som legger opp til et yrke man skal leve av.
Jeg finner ikke ETT yrke jeg kunne tenke meg å jobbe med i tjue år, endra mindre opp mot pensjonsalder.
Tenker mye på å etablere meg. Generelt sett drømmer jeg om å flytte meg inn i et stort hus med boblebad med løveføtter og diger verandra og røkelseholder på alle rom, og urtehage.
Jeg tenker på små barn (som er mine) som leker med kattunger, og en mann som smelter meg innvendig, og som vet hva han føler for meg. Og jeg ser for meg krangler om oppvask, hverdagslige middager og rødt sengetøy.
Og i de drømmene kan jeg være i mange timer.
Vaskemaskinen min nekter å sentrifugere.
Jeg vil ha ny.
Jeg kjenner meg igjen i så og si alt du sier her, kjære.
SvarSlettJeg og Eelke har også vært der. Alt blir bare det samme, om og om igjen, det fører ingen annen vei enn til den hvor vi begge blir for oppgitt over hverandre til å klare å tenke på noe annet og ordne skikkelig opp i det.
Det gikk over for oss, håper det gjør det for dere og <3
Jeg er i full panikk angående utdanning selv.
Jeg vet hva jeg vil - men jeg vet ikke hva jeg vil.
Det jeg kunne tenke meg å studere er jeg redd jeg kommer til å hate, og derfor er jeg redd jeg blir sittende fast med det for resten av livet. Det suger - å liksom måtte bestemme for hele resten av framtida di når du egentlig ikke er klar for det.
Og jeg drømmer også om å etablere meg.
Med Eelke, være lykkelig, flytte til Nederland i et kjempefint hus med kjempefin hage på landet, urte- og grønnsakshage, frukttrær, ha fast inntekt, ikke bekymre seg over studier og penger, ha nydelige barn og være over-stokk-og-stein-lykkelig forelska selv om man har vært sammen i 20 år. Og samtidig av og til kunne late som om jeg er et lite barn, og gå og leke med alle vennene mine!
Det ordner seg alltid, one way or another!
Du er søt, og jeg er glad i deg <3
Det er ikke meningen å være komplisert. Unnskyld =/ Skjønner jo om du ikke vil snakke med meg.
SvarSlettUnnskyld angstkommentaren, hadde en dag hvor jeg trodde alle hatet meg!
SvarSlett