Akkurat nå er jeg så utrolig lei meg, sliten, frustrert og forbanna.
Satt på jobb i dag. Tenkte jeg bare skulle ta en kontrolltelefon til psykiater for å sjekke at det ikke har oppstått misforståelser rundt timen jeg skal ha hos ham på fredag klokka 14:00. En dato vi avtalte for seks uker siden.
Jeg ringer, møter resepsjonisten.
Resepsjonisten sier jeg er satt opp på time på torsdag klokka 09:00.
Jeg ber henne be psykiateren ringe meg så vi får snakket om hvilken dag som faktisk er den riktige.
Psykiateren sier hun skal overlevere beskjed og presisere at dette er viktig.

Jeg blir lei meg fordi det ødelegger tidsperspektivet mitt, sliten fordi jeg har hatt fredag som mål. Irritert fordi han har rota med datoene.
Jeg drar hjem fra jobb, i bilen sier pappa at psykiateren hadde ringt ham da jeg var på jobb. Da hadde han, SAMMEN MED FOLKA FRA OSLO, sittet og ventet på meg..
Og forventet at jeg skulle komme og få svaret.
I DAG.
Og de hadde ringt pappa, for de hadde vistnok ikke nummeret mitt?
Og pappa hadde ringt meg, jeg hadde ikke tatt telefonen, for jeg var på jobb, og pappa hadde jo heller ikke tenkt over at det kanskje var en ide at psykfolka faktisk fikk nummeret mitt (som jeg forøvrig har skrevet på så utrolig mange sånne psykiaterpapirer OG som jeg vet psykiateren min har fordi han har ringt meg mange ganger før...)

Det verste var at vi hadde en klinkende avtale på "jeg kommer til deg fredag 26, hvis det ikke passer for de fra Oslo så ringer du meg og så finner vi en ny dato"
Tydeligvis hadde ikke fredagen passet for folka i Oslo.
Og tydeligvis var ikke jeg en ikludert part i vissheten rundt min framtid.
OG IKKE RINGTE HAN MEG OPP IGJEN SLIK SOM RESEPSJONISTEN LOVET.

Og nå vet jeg ikke hvilket tidspunkt jeg skal forholde meg til.
Torsdag klokka ni, slik som resepsjonisten sa?
Eller fredag klokken 14, slik som psykiateren har sagt til meg (og sa til min far på telefonen senest i dag)

Jeg må ringe dem i morra. Jeg er så jævlig lei av å ringe psykfolk og leger sånn som jeg har gjort så ufattelig mange ganger denne uka..
Jeg er kjempesliten, kjempedeppa og kjempeforbanna.
Jeg skjønner ikke åssen det er mulig å ikke informere meg om den viktigste dagen i mitt liv.

I natt blir det jævlig lite søvn.