Alt er veldig opp og ned for tida. Vanskelig å finne uthva som egentlig er galt. Jeg er vel bare rastløs, redd og forvirra. Deprimert og susen i hodet.
Men ting har vært fine utenpå.

Har vært i Oslo og fått tattovering av Kaiapusen, svær som en jævel og kjempefin. Og vond, selvfølgelig. :)
Henriette leste søte historier for meg fra topp, og jeg møtte Kristine som skal sy skjørt til meg. Wææ :D

Dessuten lekte jeg med Tommy, Magnus og Bjørnar, tre av mine favorittmenn of all times. Vi hadde det kjempegøy og bare hengte rundt og chilla. Jeg døde på toget hjem, var helt utslitt, og fikk et mentalt sammenbrudd. Men jeg beit tenna sammen, sånn at togkupeen ikke skulle tro jeg var helt loco.
Har vært på pannekakeonsdag og kosa meg masse, og i dag var jeg hos mamma.

Det er veldig fint og veldig vondt samtidig å være hos mamma. Man ser virkelig hvordan hun blir mindre og mindre den hun er, og blir mer og mer sykdom. Det er jævlig å forholde seg til at det fantastiske mennesket mamma engang var, er borte for alltid.
Hun er fantastisk nå også, men på en helt annen måte..

Sånn så mamma ut når hun fikk meg:





Og sånn var mamma før hun fikk meg:






Sånn ser mamma ut nå:



Det er jo vanskelig å forholde seg til at heite mamma med krøller og livsgnist har blitt redusert til en glad, men syk person med stritt grått hår og rynker.
Det verste er vel å se forskjellen fra hvor glad hun var, til hvor borte hun er nå.
Jeg savner mamma, og er så utrolig forbanna for at akkurat hun skulle få en sånn sykdom. Det er ikke noe gøy å besøke henne lengre, det er mer for min egen del enn for hennes. For at jeg ikke skal tenke "helvete, jeg burde besøkt henne mer." den dagen hun dør. Det kommer jeg nok til å tenke uansett..