mandag 23. november 2009

Röd vokser så utrolig mye
og jeg klarer ikke vente til konsertene,
så vakkert det kommer til å bli!

Lurer på om ting noensinne blir lettere å takle,
akkurat nå er alt så mørkt og vanskelig.
Men jeg er i gang med sølibatuke og har andre ting å henge fingrene i,
enn mitt eget tungsinn.
Gleder meg til å pimpe te på jobb om et par timer.
Kveldsvakt hele uka.

søndag 22. november 2009

Var på Mewkonsert i går, det var sjukt koselig og fint!
Misunnelig på dem som var på Valentourettes på Sort og Blå, for det var sikkert veldig gøy.
Tror det var mer givende å være på Mew da.

Nå sitter jeg hjemme i sofaen og ser på nyhetene og hører på Kent,
med vondt i magen og litt angst,
uten konkret grunn.
Hvor kommer alle disse følelsene fra?
Jeg har jo klart å undertrykke dem i så mange år,
og nå kommer de så tydelig fram.

I dag fikk jeg tilbud om å få besøk,
og jeg ble skikkelig defansiv og sa nei.
Og da forstod jeg at jeg ikke orka å være aleine,
men heller ikke orka å være med noen.

Nok trist.
Gjett hva?
For å distrahere meg selv og bli et bedre menneske har jeg funnet på noe smart!
Jeg skal gå i sølibat og ha en helt rein uke den neste uken.
Fra 23.11.09 kl 00:00 til 29.11.09 kl 00:00

Dette innebærer følgende:

1) Totalt sølibat.
Null sex, null onani, null fysisk kontakt med gutter (bortsett fra hei-hade-klemmer og sånt)

2) Total avholdenhet fra alkohol

3) Total avholdenhet fra godteri og brus
Bare vann og te og juice og melk er tillatt

Skal derimot fortsette å røyke sånn at jeg ikke blir helt umulig å omgås.

søndag 15. november 2009

Jeg er slem mot dem rundt meg,
destruktiv og ikke særlig sympatisk.
Jeg føler meg ikke høy i hatten.

(Jag skulle ge dig allting du pekar på,
men bare när du inte hör vågar jag säga så..)

torsdag 12. november 2009

Dom små små orden är svåra ord
Och de hårda orden är enkla ord


For en sprø situasjon
han er svak,
vi hadde det vakkert.
Jeg fortalte det til Kent.
Han er kanskje enda svakere, jeg vet ikke.
Det virker som han vil ha meg uansett hva.
Slutta ikke å holde meg i hånda
da jeg fortalte,
og kyssa meg uanstrengt senere.
Det er jo godt å vite værtfall.
Jeg antar jeg har det som plommen i egget.
Men han begynner å forstå hvem jeg egentlig er,
noen ganger sliter jeg med å holde tårene tilbake - og han skjønner ingenting fordi
jeg lo
kun minutter tidligere.

Alle på jobben vet nå.
Det er litt kleint.
På lørdag er det teamsamling,
jeg gleder meg.
Full med nye folk, en forandring som blir fin og fresh.

tirsdag 10. november 2009

& ingen förmildrande omständighet
gör ansvaret till någon annans än ditt
& kärleken finns där en gång
men jag är ingen man kan räkna med i kris

Ikke happy,
selv om jeg har kjøpt mange ting.
Jeg er glad jeg har en nordlending å støtte meg til,
men hele settinga gir meg dårlig samvittighet.
Trenger å snakke med Jan.
Han tok ikke telefonen, ikke at jeg forventa det heller - klokka er mye.
Jeg trenger hjelp.
Og jeg hater at han ikke kan hjelpe meg.

lørdag 7. november 2009

Ensamheten, ensamheten
Det är så svårt att höra vad du säger
Ensamheten, ensamheten
Vad är det du egentligen vill säga?
Ensamheten, ensamheten
Hårt mot hårt mot ensamheten
Ensamheten, ensamheten
Hårt mot hårt mot ensamheten


Röd ligger på Spotify.
Jeg elsker den så utrolig hardt.
Sjukhus er helt vanvittig, episk, fantastisk.
Jeg gleder meg til konsertene!
Veldig veldig mye.
Jeg liker i grunn verden for øyeblikket.
I dag spiste jeg en enorm lørdagsfrokost,
med tebriks med variert pålegg
og en enorm kopp peppermintete,
og masse eplejuice.
Og appelsin til dessert, og sigg.
Har kjøpt blomst til pappan min.
Snart farsdag.


Och dom pekar mot en fond, giftgula moln
Oranga lampor, tysta silos, jetplans ångspår, bengrå torn
Dom viskar i mitt öra
"Ser du framtiden, ser du hur inget växer, inget lever men ingen dör?"
Jag går ensam inn i ljuset



torsdag 5. november 2009


Jeg tror egentlig at det skal gå bra
så lenge jeg klarer
å la vær å tenke på alt som er kjipt?
Så lenge jeg ikke lar meg selv kikke å se på
at han er online på facebookchatten.
Liker dårlig å ikke ha kontroll over ham,
men liker at han ikke har kontroll over meg.
Tenker mye på mamma for tida også
og spesielt på om jeg skal fortelle Kent om det.
Eller om jeg skal la ham
tro at jeg er vakker, snill og morsom.
Og ikke deprimert, trist og teit.